Prelude
La oss for et øyeblikk forestille oss at vi bor i et Nordisk Oljerikt Relativt Geografisk Ettertraktet land. Vi kan kalle dette landet N.O.R.G.E-land. Vi antar også at N.O.R.G.E.-landet har en stor oljeformue innenfor sine havgrenser. For å gjøre det enkelt later vi som at denne oljeformuen er en stor pengebinge som vi kan disponere som vi selv vil.
N.O.R.G.E er et land som lenge har blitt styrt av rødgrønne naturvernere. Men plutselig en mørk høstdag, rett før et stortingsvalg går en russisk oljetanker på grunn. Oljetanker spytter ut tonnevis med olje, og alle de rødegrønne naturverneren hopper på nærmeste buss til kysten for å tørke oljesøl av maneter og hermittkreps. De eneste som sitter igjen i byene er medlemmer av den ultra ufordragelige høyrevridde partiet Fremskrittsgruppen (vi kaller disse FRG), og når valgdagen kommer, mens alle de rødgrønne polerer svaberg, blir fremskrittsgruppen valgt inn i regjeringen med soleklart flertall.
Modell for en liten Oljeeksporterende Økonomi.
Vi antar at regjeringen i N.O.R.G.E. av en eller annen tåpelig grunn har bestemt seg for å begynne å bruke opp alle pengene de tjener på oljen. For å gjøre analysen enkel ser vi bort fra de massive konjunkturbevegelsene dette ville forårsaket, og vi antar at realvalutakursen tilpasses slik at samlet etterspørsel er like produksjonskapasiteten i Fastlands N.O.R.G.E. Vi ser også bort fra at petroleumssektoren bruker arbeidskraft, og antar at samlet sysselsetting (L) er lik sysselsettingen på fastlandet. Vi tar ikke med økonomisk vekst (eller nedgang) og håper at denne sysselsettingen er konstant. I tillegg til dette bryr vi oss ikke om realkapital eller deprensieringsrate og ser bort fra nye realinvesteringer.
Økonomien i N.O.R.G.E opererer med tre typer varer,
1) Varer og Tjenester produsert på fastlandet. (Vi dubber disse Y, og kaller dem fastlandets bidrag til BNP.)
2) Olje. (O*) Siden naturvernfundamentalistene fortsatt står sterkt i N.O.R.G.E. antar vi at all oljen blir solgt til utlandet, slik at det ikke er vår feil om noen forurenser.
3) I bytte mot denne oljen vil vi ha alle typer luksusvarer utlandet har og by på. Den tredje typen varer vi tar med i denne modellen er altså Importmengden (Q*)
Vi later som økonomien er stabil, og vi har derfor at L = L* à Y = Y* og F(L*).
Sysselsettingsnivået tilsvarer at vi kun har strukturell ledighet.
BNP tilsvarer et produksjonsgap på 0,
Og sist, men ikke minst, produktfunksjonen er stabil med kun strukturell ledighet.
Vi antar at FRG betrakter Oljesektoren som en offentlig pengebinge. Oljen tilhører oss som tar den opp i dag, og fremtidige generasjoner får bare finne på noe nytt å leke med. Alle inntektene fra Oljesektoren går til Staten, hvor pengen kan brukes til å lage tunnel fra Lindesnes til Nordkapp, og subsidiere billigere Lamborghinier til sexy alenemødre. Vi tror også at oljesektoren ikke skaper noen sysselsettingsbonus, eller ekstra faktorbruk. Alle plattformer er helt gratis, slites aldri ut, og bruker ikke strøm.
For og best vise resultatene av oljepengebruken deler vi Norge opp i to sektorer. Fastlandet og Oljesektoren.
Fastlandsøkonomien består av følgende,
1) Y = C + G + NX
Verdiskapningen på fastlandet er denne sektorens bidrag til BNP. Som tidligere nevnt ser vi bort fra realinvesteringer. Y (det vil si, BNP) anvendes derfor til Privat konsum ( C ), offentlig konsum ( G ) og nettoeksport (NX).
2) C = Y – T
På fastlandet er vi skikkelig griske, Det vi ikke betaler i skatter (T) spiser vi ( C ). Konsum er altså lik disponibel inntekt (Y), minus skatter (T). Økte oljeinntekter har foreksempel mulighet til å redusere disse skattene.
Oljesektoren består av følgende: OIL = p*O*E = EV*, noe som selvfølgelig betyr at V* = p*O*.
p* er her den internasjonale oljeprisen, delt på internasjonalt prisnivå, mens O* er mengden av Olje vi eksporter til utlandet. Denne ganges så med realvalutakursen E.
E = eP*/P. Vi antar at i modellens likevekt er realvalutakursen lik forventet realvalutakurs i neste periode. Endringer i realkursen vil være varige slik at det ikke oppstår noen differanse mellom innenlandsk og utenlandsk realrente.
Vi antar at nettoeksporten er proporsjonal med realvalutakursen i modellen. Dette betyr at en lavere realvalutakurs (det vil si, svakere konkurranseevne) vil føre til mindre eksport fra Fastlandet.
Vi bruker følgende for å utrykke eksportfunksjonen.
4) X = xE.
Vi bruker symbolet NX for nettoeksport utenom Olje. (Vi antar at N.O.R.G.E også selger gammel fisk og binderser.)
5) NX = X – Q.
Nettoeksporten er det samme som eksport minus import. Setter vi dette inn i eksportfunksjonen får vi følgende sammenheng.
6) NX = X – Q = xE – qY.
Samlet nettoeksport målt i innenlandske godeenheter kan derfor utrykkes som:
Nettoeksport (innenlandske varenheter) = X + p*O*E = NX + OIL.
OIL er, som vi ser, p*O*E, Dette er det samme som oljeeksporten målt i innenlandske vareenheter. Dette er en endogen variabel som avhenger av realvalutakursen. p*E er den relative prisen på Olje, i forhold til andre innenlandske varer og tjenester.
7) OIL + NX = 0.
Dette er den sentrale likevektsbetingelsen i modellen. Høyere oljeinntekter må derfor føre til mindre nettoeksport fra fastlandet. Både OIL og NX avhenger av realvalutakursen E. Modellens likevekt krever at realvalutakursen justeres til et nivå som fører til 0 samlet nettoeksport (og derfor en balanse i offentlig sektors budsjetter).
Siden OIL + NX = 0 og vi vet at OIL = EV* kan vi løse for E. Dette gir:
EV* = – NX
E = -NX/V*
V* er her oljeinntektene, mens –NX er den negative nettoeksporten. Vi ser at når V* øker synker realvalutakursen og konkurranseevnen svekkes.
Økt bruk av oljepenger fører derfor til en forskyvning fra NX til C+G. Dette medfører en fallende realkurs, og en svekket konkurranseevne. En permanent svekket konkurranseevne vil medføre endringer i næringsstrukturen. Produksjonsfaktorer vil flytte fra konkurranseutsatt sektor (eksport og importvirksomhet) over til offentlig sektor og næringer som produserer varer og tjenester til privat og offentlig konsum. Dette er fordi fallet i realvalutakursen reduserer lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor, og øker den i skjermede sektorer som produserer for hjemmemarkedet. Fallet gjør også slik at utenlandske varer blir relativt billigere enn innenlandske varer. Dette medfører en substitusjon mot importvarer.
Økt oljepengebruk vil altså (i tillegg til alt det modellen ikke ta med) gjøre slik at vi bare kan lage varer til oss selv, som vi ikke engang gidder å kjøpe, fordi utenlandske varer blir så utrolig billige.
Utrykket for sammenhengen mellom realvaluta kursen og nettoeksporten blir som følger.
6) NX = xE – qY. Vi løser denne for E.
NX + qY = xE
9) E = NX/x + qY/x
Grafen til E – NX/V* er en stråle fra Origo bestemt av Oljeinntekter målt i importenheter (V*). Langs denne strålen er samlet nettoeksport = 0, og det er balanse i offentlig sektors budsjett. Ligger realvalutakursen over denne strålen har vi et overskudd på driftsbalansen og FRG må bygge flere tuneller og sykehjem. Ligger realvalutakursen under denne strålen har vi et underskudd i utenriksregnskapet.
Grafen til E = NX/x +qY/x er en lineær funksjon med et positivt stigningsforhold 1/x. Den utrykker at når NX øker må realvalutakursen stige for at eksporten fra fastlandet skal gå opp. Likevekten i modellen er punktet b i figuren, hvor de to grafene k(r)ysser hverandre. Dette svarer til nivået Eb på realvalutakursen og en negativ nettoeksport fra Fastlandet nå NXb. Her er det balanse i utenriksregnskapet, og etterspørselsfunksjonen fra nettoeksport, fastlandet gjelder. Siden vi antar at oljeinntektene er positive, er nettoeksporten fra fastlandet negativ.
Kort og godt.. Området mellom NXb og 0 kan vi bruke til å kjøpe masse ekstra stæsj vi ikke egenlig behøver fra utlandet.
