Spar miljøet! Ta bilen!
Til alle miljøvernforkjempere.
Har du noen gang fått dårlig samvittighet fordi du tar bilen til jobben istedenfor sykkelen? Vel frykt ikke, takket være Norges hensynsfulle utenrikspolitikk trenger vi ikke lenger tenke på bagateller som miljøvern, og redusering av CO2 utslipp.
Det du ”sparer” miljøet når du bretter melkekartongene dine, lar bilen stå, eller bruker mindre strøm har overhode ingenting å si. Nei, jeg snakker ikke om den utbredte ”jeg er bare en person, hva kan jeg gjøre” tankegangen som henger igjen hos mange. Jeg mener det helt bokstavelig. Det at du kjører mindre bil har ingen påvirkning på miljøet, overhodet…
Nei, vent, ikke rist på hodet og trykk deg bort fra denne artikkelen, hør hva jeg har å si først…
Norge er med i en internasjonal avtale for begrensing av CO2 utslipp. Denne avtalen heter Kyoto avtalen. Kyoto avtalen setter en grense for hvor mye CO2 hvert land kan slippe ut i løpet av et år. Norge har en fast andel (X antall tonn) CO2 som vi har lov å kvitte oss med, overstiger vi dette kvantumet må vi kjøpe CO2 kvoter av andre land. Dette er allmennkunnskaper de fleste i befolkningen er klar over. Det mange derimot ikke er klar over er at myndighetene overvåker hvor mye CO2 vi slipper ut f.eks gjennom eksos. Dette blir gjort ved at salget av bensin blir målt, og regnet i forhold til hvor mye en gjennomsnittelig bil slipper ut per liter bensin forbrent. Norge vil alltid bruke akkurat så mye CO2 som vi har lov til, bruker vi ikke opp kvoten vår, kan vi selge det vi ikke bruker til andre land. Norge fordeler også CO2 kvotene rundt omkring på de forskjellige fabrikkene i landet. Øker salget av bensin (det vil si biler slipper ut mer CO2), får industrien mindre CO2 kvoter å dele blant seg. Minsker forbruket av bensin får industrien lov å slippe ut mer CO2. CO2 kvoter er et regnskap som skal gå i null. Bruker du som person mindre CO2 (myndighetene har svært mange muligheter til å måle hvor mye CO2 som blir brukt, blant annet gjennom å måle hvor mye strøm vi bruker, hvor mye søppel vi tømmer, hvor mange produkter vi kjøper etc.) vil det ”overskuddet” du sparer bli overført til noen andre. Med andre ord, sparer du miljøet ved å ikke kjøre bilen din, vil ikke dette tilsi at det blir sluppet ut mindre CO2, det vil bare si at noen andre får kjøre bilen sin mer.
CO2 er et regnskap som skal i null. Velger du å slippe ut mindre betyr bare dette at andre får slippe ut mer. Den samme mengden blir uansett sluppet ut
- Norge ligger i dag åtte-ni prosent over utslippene i 1990. Ifølge Kyoto-protokollen kan vi bare øke utslippene med én prosent, sier Lars Haltbrekken, nestleder i Norges Naturvernforbund.
- Norge må nå for alvor starte arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Hvis ikke står vi i fare for å bryte en av de viktigste internasjonale avtalene vi har undertegnet, sier han.
- Statsminister Kjell Magne Bondevik kan starte med å stanse planene om å bygge gasskraftverk. Deretter kan han skrinlegge all oljeutbygging i Barentshavet, sier Bård Lahn, nestleder i Natur og Ungdom.
(http://www.forskning.no/Artikler/2004/oktober/1098709692.89)
Dersom vi kutter ned på bilbruken, kan vi “få lov” til å lage gasskraftverk og holde på med oljeutbygging i Barentshavet etter Kyotoavtalen, slik at vi kan gjøre vår stat enda rikere, vil ikke det være et godt argument for å la bilen stå?
Hei, beklager for lang svartid, men eksamenslesing er slitsomt arbeid. Et raskt svar på spørsmålet ditt vil være nei. Norge bør ikke la bilen stå for å bli rikere. Vi er inne i en høykonjunktur. Den norske sentralbanken har allerede satt renten opp til tidligere ukjente høyder for å bremse denne veksten. Uhemmet vekst for et land er ikke en dans på roser. Vi etterspør flere arbeidere enn vi har, mens utlendinger skriker etter den norske kronen. En høyere økonomisk vekst vil bare føre til kluss i utenriksregnskapet og en for sterk krone. Inflasjonen vil stige og etterspørselen etter varene våre vil over tid synke. Norge har gått i handelsoverskudd lenge. Vi klarer ikke bruke opp pengene våre, befolkningen er for liten til å absorbere opp det potensielle konsumet. Dessuten vil det at vi går i overskudd tilsi at andre land går i underskudd. En temmelig usolidarisk tankegang.
Ett ytterligere poeng vil være at om vi klarer å overstige klimakvotene våre, må vi kjøpe nye av fattige land, noe som vil bidra til å øke deres investerings og sparerate