A word of advice, never argue with idiots, they will drag you down to their level and beat you with greater experience
and in case you’re wondering I’ve had yet another splendid day on the dock site where I am currently employed.
Updates will follow, in the meantime, go watch some sopranos and try not to do anything stupid like getting yourself killed or something, I’d hate to lose a reader.
Eternal love, your Vegar
Ok, sommer, sol, venner, vann, grilling, eksamen, tysk.
Finn to feil i glansbildet.
Fant du dem?
To klapp til deg.
I sin uendelige visdom bestemte noen innflytelsesrike mennesker seg for at det ville være en kjempegod idé å narre yours truely til å kravle seg ut av senga tidlig en mandags morgen for og leke «kommer du opp i eksamen i dag» – leken. Til tross for gjentatte forsøk viste det til at jeg ikke var en av de utvalgte i det lotteriet som er det norske skolevesenet, og har derfor som en trøstepremie mottatt den tvilsomme æren av å delta i en ny ekstrarunde i morgen.
Kjempegøy.
Anyway, dette vil altså si at morgendagen vil bli stappet full av forberedelser og tilsynelatende uendelige problemstillinger og spekulasjoner. Bør jeg begynne å øve nå, eller kanskje jeg kan lese litt før jeg legger meg? Er det virkelig så viktig å møte opp? Foretrekker sensor at jeg sier «Auf Widersehn» eller «Tschüss» når jeg forlater eksaminasjonen? Ser jeg bra ut i den blå skjorten min? Bør jeg se Shrek 2 eller Braveheart i helga? Kan jeg importere en intetanende «Günther» eller en «Hans» fra tyskland for å ta eksamen for meg? Problemene er uendelig, og gode løsninger er utsolgt i butikkene.
Nå kan det godt være at noen av dere (jeg liker å skape illusjonen om at noen faktisk leser denne bloggen) lurer en smule på hvorfor jeg er så sikker på at jeg kommer opp i tysk til tross for at jeg egentlig ikke har noen peiling. Det er forsåvidt et temmelig godt spørsmål, men heldigvis er det enda ingen som har stilt meg det, noe som selvsagt medfører at et svar blir overflødig. Eventuelle kommentarer som tar opp dette spørsmålet vil bli sensurert, slettet, hoppet opp og ned på, kastrert, avlivet og kremert. Deretter politianmeldt, bare for å være på den sikre siden.
Er det noen her som ser på «The Simpsons»? Dere vet, den morsomme tegneserien med gule mennesker og omtrent 140 Sidekicks?
Ikke?
Anyway de fleste simpsons episoder jeg har hatt den utsøkte gleden av å ha betraktet har en ting til felles med denne bloggen. Den første delen av episoden har absolutt ingenting å gjøre med den siste delen. Dette bringer oss med stormskritt mot vårt neste tema, kjære lesere, nemlig…
…
…
…
(drum roll)
…
…
Musikk!
Jeg er glad i musikk, jeg er faktisk så glad i musikk at jeg mener tilværelsene hadde vært temmelig depressiv og tone døv uten tilgang på oppskrytte musikanter og deres kreasjoner. Jeg har også mange venner. *(mental note: Vis jeg har så mange venner hvorfor i all verden sitter jeg her og skriver?)* Mine venner er også naturligvis glad i musikk. Noen av dem er glad i den musikken jeg er glad i, mens andre vil heller høre på isopor som skraper mot et nyvasket vindu fremfor det som finnes i min cd-samling. Det var egentlig en liten løgn, ettersom jeg har en veldig variert musikksmak, en egenskap som også eksisterer blant de fleste av mine gode venner.
Musikk kan være følelser og sinnstemninger, eller det kan ganske enkelt være en fengende rytme eller et godt buskap. Musikk kan vekke følelser hos oss, følelser som glede, sorg, oppgitthet, eller aggresjon.
La meg demonstrere.
Jeg kan høre på sanger med tekster som
[Utdrag: Dope, Bastard]
«Just forget about it»
«Don’t even think about it»
«Just forget about it»
«No fucking way»
«Cause there ain’t no fucking way»
«That you’re leaving here alive today»
«Just forget about it»
«Don’t even think about it»
«Just forget about it»
«No fucking way»
«Just forget about it»
«Don’t even think about it»
«Just forget about it»
«You’re gonna pay»
Denne sangen handler om en person som har forrådt vennene sine, og om hvordan sangeren skal hevne seg på han. Sangen slutter slik
«Bastard»
«You hear what I said»
«When we find your ass you’re dead»
«You’re dead!»
Ikke akkurat verdens koseligste sang, er det?
La oss hoppe til et nytt eksempel, denne sangen handler om en gammel kjærlighet, og om hvordan sangeren fortsatt elsker personen det blir sunget om.
[Utdrag fra Sonata Artica, Still loving you]
«Fight, baby I fight»
«To win back your love again»
«I will be there, I will be there …»
«Love, only love»
«Can break down the walls someday»
«I will be there, I will be there.»
«If we’d go again all the way from the start»
«I would try to change things that killed our love»
«Your pride has built the wall so strong that I can’t get through!»
«Is there really no chance to start once again?»
«I’m loving you»
Sangen slutter slik.
«If we’d go again all the way from the start»
«I would try to change things that killed our love»
«Yes I hurt your pride and I know what you been through»
«You should give me a chance, this can’t be the end»«I’m still loving you …»
«I’m still loving you …»
«I’m still loving you …»
«I’m still loving you …»«Still Loving You Baby»
Jeg håper virkelig ikke at musikk reflekterer personligheten vår, da ville jeg vært temmelig schizofren. La oss komme til poenget. Noen mennesker har fått det for seg at visse typer musikk kan virke skadelige på oss, mens andre typer musikk kan være oppbyggende. De vil kanskje mene at den første sangen kan skape aggressive tendenser? Fair enough, la oss gå for den. Musikk kan gjøre oss aggressive, er dette negativt? Den andre sangen kan kanskje gjøre oss triste? Er det noe bedre å bli trist av en sang enn å bli aggressiv av en sang? Hva tror dere flest mennesker lider av? Depresjoner eller aggressive tendenser? Hva tar samfunnet mest skade av?
Musikk kan påvirke oss ganske mye. Kanskje den første sangen vil motivere oss til å utføre voldelige handlinger? Det er ikke akkurat et fredelig budskap som blir presentert, er det vel? Men hvis sanger med et såkalt (dette er jo selvsagt relevant) «dårlig budskap» er skadelige for oss, hvorfor stoppe der? Internett, tv, film, spill, media, og aviser er alle stappet fulle av budskap som kan få den første sangen til å virke som en aftensbønn.
Musikksmak er like variert som smaksløker. Noe liker søtlige seigmenn, mens andre foretrekker småbitter pop eller «oldies» som for lengst har gått ut på dato. Musikk gjør noe med oss, det kan vi alle være enige om, jeg tror også at de fleste av oss forandrer musikksmaken etter omstendighetene, situasjoner de er i, hvem de er med, og hvordan de føler seg. Kanskje vi har mer nytte av noen typer musikk? Beethoven hever IQ’en har jeg hørt.
For å gjøre en lang artikkel en smule kortere var ikke poenget her en lang konklusjon. Det hadde vært mye morsommere om dere, kjære lesere, føler for å uttrykke deres meninger om musikk, hva som er bra musikk, og hva musikk gjør for oss.
Post Scriptum: Hvis du leter etter en rød tråd er det kanskje bedre å rakke opp den nærmeste Manchester United t-skjorta du finner.
Jeg har for tiden mye å lese på, noe som medfører til at dere (kjære lesere) får vesentlig mye mindre å lese på. Ikke gråt, det går bra, jeg lover å oppdatere etter eksamen, for øyeblikket må jeg bare konsentrere meg litt mer om Ivar Aasen og norsk litteraturhistorie enn om blogging og wordpress.
Nei, jeg er ikke utro mot dere, jeg har ikke en annen blogg på si som dere ikke vet om, jeg må bare ha litt tid for meg selv en stund framover. Det er ikke dere, det er meg. Jeg prøver virkelig ikke å slå opp med dere, jeg er oppriktig glad i dere kjære lesere å jeg vil gjøre alt jeg kan for å ikke såre dere. (Jeg vil bare skremme og fascinere dere)
Jeg er kjempe kjempe kjempe glad i dere alle sammen!
KLEM!!!
I’ve got school off tomorrow because some other pupils at my school are having their midterm exams, this would be fine, had it not been for the fact that most of my friends ARE going to school tomorrow and are thus unavailable this night.
This leaves me bored and sombre. I don’t usually enjoy being bored nor sombre for that matter ( – not to be confused with Sober) and therefor I set out on an epic quest to rid myself of this dreadful boredom. Needless to say, the quest involved fires, wars, weapons, brawling, and death.
(…)
Then I got fed up with playing my computer games and returned to writing a new blog entry.
You might be wondering why Im writing in English? To tell you the truth, so am I. Anyway, the fact remains that I am, however, writing in English, and so you will just have to get used to it, whoever you are. Having recently borrowed the movie “Boondock Saints” from a dear friend of mine, (but having failed to see it yet) I thought that maybe I should use this rare occasion of absolute boredom to (get this) write about the movie (instead of seeing it). Now to clear up any misunderstandings I am not completely retarded and thus I am refraining from writing about a movie I have yet to see. The fact of the matter however is that I’ve already seen the movie several times, and I was going to watch it again with another friend of mine, but something got in the way and Im stuck with a DVD I’ve got an urge to write about but not to see (this of course will not in any way or form force me to return the DVD to it’s legitimate owner, seeing as how I still possess a small iota of hope that the other friend in question will pull through and watch the movie with me).
Well then, Im sure you’ve grown sick of my tiresome complaining by now? Let’s look at the movie, shall we?
The Boondock saints was written and directed by Troy Duff and was released in 1999. The movie is about two irish brothers who accidentally gets involved in a mafia murder. How do you accidentally get involved in a mafia murder you might ask? Well, booze helps, and so does their commitment to each other and to God. You see these brothers are very religious, and they see a world filled with injustice and sin. They do not wish to turn a blind eye, and thus become apart of something more powerful then they could ever imagine.
The brothers (nicknamed “the Saints” by the media) set out on a killing spree, ruthlessly murdering anyone they think is evil. Luckily, they gain some support and a public outcry against them is never heard. The police however are still on their tail (even though some detectives agrees with what they are doing). The movie itself can be seen as a sort of uprising against the law system. Known criminals escape conviction because of smart lawyers and technicalities, the criminals, however, might escape federal law, but they can never outrun “god’s” holy judgement which is being granted to them by these renegade brothers.
Have you ever seen a movie which gives you the chills? The Boondock saints does this for me, really, even though the message that is being conveyed is a bit far-fetched. These two main characters are doing something evil, they are murdering, but they are murdering murderers and it all becomes a part of a twisted revenge. The brothers are convinced Christians and they recite prayers even as they shoot down their intended targets. The beauty of it though is that they would never harm an innocent man, so even though the police are catching up on them there is nothing they can do about it because killing policemen would not sit well with their moral.
The movie is also filled with comic relief, and is quiet entertaining and well made. It was supposed to be followed by a sequel but the director Troy Duff got in a fight with the company and fucked a lot of things up.
Three cheers for the saints of Boston and a slap on the back for Troy Duff.
Anyway if you’ve seen the movie, or got any questions drop me a note and I’ll get back to you
Disclaimer: Jeg er ingen teolog, prest, bibelkjenner, historiker, forsker eller tilsvarende. Innlegget jeg nå skriver er dannet på grunnlag av søndagsskole kunnskaper og halvglemte anekdoter fra bibelen. Jeg har ingen interesse av å fornærme noen med dette innlegget Jeg vil bare høre hva andre mener, å vil gjerne prøve å bli overbevist om at min observasjon er ukorrekt.
Jeg bryr meg egentlig ikke om du er kristen, muslim, buddhist, eller hindu, du kan godt være troløs eller humanist for alt jeg bryr meg. Poenget med denne teksten er ikke å konvertere noen, eller debattere om gud er virkelig eller ikke. Jeg vil ikke diskutere hvilken religion (om noen) som har rett. Jeg prøver bare å se på kristendommen og gud i forhold til det som står i det gamle testamente.
Ready?
Here we go…
Jeg går nå siste året på videregående skole, på timeplanen dette året står religion og etikk. Jeg har egentlig alltid likt faget, ikke bare fordi det er en enkel femmer, men også fordi det gir oss muligheten til å diskutere noe vi ikke helt kan fatte og begripe i det fulle. Kristendommen har en ganske sentral rolle innenfor faget, vi lærer om de forskjellige trossamfunnene, å fikk gjennom ett lærlingoppdrag muligheten til å besøke en kristen menighet.
Som de fleste prester (eller religionslærere) vil fortelle deg er Gud grunnleggende god. Gud er snill og kjærlig å vil kun det beste for alle mennesker. Jeg har alltid likt å sette spørsmålstegn ved gitte sannheter å begynte derfor å gruble på dette. Etter nøye gjennomtenking kom jeg fram til at jeg hadde hørt en historie om Moses og de ti bud. Den gikk ut på at Moses klatret opp på et høyt fjell å etter et vist antall dager steg ned med to store steinplater der gud hadde skrevet ned ti lover (bud) som mennesket måtte følge. Etter enda mer intensiv tenking kom jeg også på at (lenge leve konfirmasjonsundervisningen) et av budene lød «Du skal ikke drepe».
Jeg er en historie-buff, jeg liker å vite hvordan ting var for å prøve å forklare hvordan ting er. Hva skjedde egentlig før Gud gav moses de ti bud? Jeg synes jeg husker at Israelittene (som moses ledet) var slaver i Egypt? Bibelen forkynner at Israels folket var guds utvalgte folk å at Gud ville gi dem deres lovede land. Bibelen forkynner også at Gud sendte flere plager (deriblant gresshopper) på egypterne for at de skulle slippe israelittene fri. Farao nektet, å da sendte likegodt gud sine engler ned for å slakte de førstefødte (?) til alle egypterne. Israelittene unngikk denne skjebnen ved å male kryss av lamme blod på dørene sine.
Nå kommer spørsmålet. Hvor kjærlig og god tror du egypterene synes gud var når han myrdet barna deres? Egypt var et stort land på denne tiden, skal vi tro på det gamle testamentet må det ha vært et mektig blodbad gud satte i stand. Gud skrev (tilsynelatende) i de ti bud at mennesker ikke skal drepe andre mennesker. Vil han ikke være et godt forbilde for oss? Desto mer jeg tenker over saken desto flere massakrer kommer jeg på. Etter at Moses og israelittene hadde fått reist fra Egypt, dro ikke faraoen og hans hær etter dem? I bibelen står det en storslått fortelling om at Moses [les Gud] åpnet et hav slik at israelittene kunne gå tørrskodd igjennom det. Det står også forklart at når den egyptiske hæren prøvde å følge etter lot gud havet lukke seg over dem. Tenk på alle dødsfallene gud skapte ved å drukne en hel hær? Tenk på alle de etterlatte. Enker som lengter etter en druknet ektemann, mødre som gråtende leter etter liket av sine sønner i strandkanten. Er Gud virkelig god i den forstand mennesker måler godhet?
Dette er bare toppen av isberget for guds påståtte (u)gjerninger. Da Israelittene kom frem til det lovende landet sier bibelen at de ville innta en by. Såvidt jeg husker sa gud at israelittene skulle gå x-antall ganger rundt byen mens de blåste alt de kunne i et horn, deretter ville by murene falle sammen og byen skulle være deres. Som sagt så gjort, og Israelittene gjorde sin første erobring.
Igjen kommer spørsmålet, tror du menneskene som stod på den muren når den raste sammen syntes gud var sånn over-gjennomsnittlig snill og søt?
Va med Noahs ark og syndefloden? Gud satte treet i Edens hage slik at mennesket skulle få et valg . De skulle følge sin samvittighet, men gud ønsket ikke å være en diktator, vis de ville gå imot hans vilje å spise den forbudte frukten skulle de ha muligheten til det. Men så ombestemmer gud seg. Han ble lei av menneskets ondskap og trykker re-start knappen. Han reddet to av hvert dyr og en liten flokk mennesker, mens han drukner alt gjenlevende liv på jorda. Uskyldig eller ikke, gud kvittet seg med det å startet på nytt.
Vil du ha flere eksempler? Sett deg ned og bla gjennom gamle testamentet. Det er proppet fylt av lignelser om gud som leder hærer til seier over hedninger mens han brenner byer i uutholdelig flammer og gjør mennesker om til stein statuer. Jeg skal være helt ærlig. Jeg har aldri lest hele det gamle testamente, jeg har bare hørt og husket noen få utdrag, å dette lar meg sitte igjen med et bilde om at gud var slett ingen pasifist på sine yngre dager. Jeg tror jeg gjør et ganske sikkert veddemål hvis jeg sier at Hitler, Mussolini, og Bin Laden til sammen ikke engang klarer å nærme seg det antallet liv gud må ha på samvittigheten.
Det er verdt å merke seg at når guds nye pr-sjef Jesus kom til verden fikk gospelen en ny klang. Nå ble det ikke-vold, å nestekjærlighet, «vend det andre kinnet til» og «spør ikke hva andre kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for andre». Dette høres mer ut som en gud som stiller seg bak verdier det går an å leve etter. Jeg synes forøvrig at de ti bud er et sett av gode leveregler, og jeg forstår godt hvorfor vi finner tilsvarende hos Humanistene, men gud som han står forklart i det gamle testamente virker for meg utrolig fjern fra den religionen han prøver å formidle.
Dette gir et hav av ulike konklusjoner. Bibelen sier at gud er god, men han utfører allikevel handlinger som han har fortalt mennesker er onde vis vi skal tro på historiene i det gamle testamente, å vis vi ikke skal tro på historiene i GT faller grunnlaget for hele religionen bort. Noen hevder kanskje at gud velger ”the lesser of two evil”, det minst vonde, at han gjør det som er best for oss. Men hvis han er allmektig som prestene hevder hvorfor kan han ikkje gjøre dette uten at menneskeliv går tapt?
Jeg prøver ikke å slandre kristendommen eller gud i dette innlegget, jeg har bare prøvd å sette i sammen noen spørsmål jeg synes det er vanskelig å finne svar på. Mange mener selvsagt at man ikke skal tolke bibelen bokstavelig, men de som gjør det må vel ha noe vanskeligheter med å følge reglene? Det er også mulig at det ikke er meningen at vi skal forstå alt, men det er jo allikevel lov å prøve. Jeg inviterer alle til å svare på dette innlegget, å håper at noen kan gi meg noen gode svar om hvorfor gamle testamente beskriver gud som den gjør. Hvis det virkelig er slik at gud eksister, hvorfor har han i
fortiden valgt å handle på den måten han har gjort?
Klokka er fem på elleve.. Det er søndag kveld, å jeg kom akkurat på at jeg har en tysk fremføring i morgen som jeg enda ikke har lest til…
.. Alt i alt virket dette som en god unnskyldning til å bli en blogger.
For å skrive en blogg er det fint å ha et par grunnleggende verktøyer på plass, et av disse verktøyene er et skriveprogram, å etter en nøye gjennomsøking av PCene min kom jeg fram til at jeg enda ikke har sett fordelene av å skaffe meg ett av disse.
Et kjapt Internett søk senere fremkalte «OpenOffice – Superstar edition», nei, det het egentlig ikke «superstar edition» men jeg skulle ønske det gjorde det. Denne versjonen av OpenOffice var (overraskende nok) helt gratis, å med fryd og glede lastet jeg ned programmet. Ti minutter med «Nei, jeg vil ikke registrere meg» og «jeg ønsker ikke gratis tilleggsinformasjon tilsendt min e-mail adresse» senere var jeg klar til å starte mitt forrykende blogg-eventyr.
En av fordelene med å kjøpe et skriveprogram er at du får med en ordliste som fungerer. Jeg har greie karakterer i norsk, men jeg er ingen Knut Knudsen Når jeg legger noe ut på Internett ser jeg helst at andre mennesker skal kunne lese det. Det dreper liksom litt gleden av å blogge vis tekstene er uleselige for andre enn deg selv på grunn av dårlige grammatiske ferdigheter og slurven norsk.
Etter utallige forsøk på å få Openoffice (som ikke lenger fortjener navnet «superstar edition») til å rette mine ufullstendige setninger og generelt lave kunnskaper om hvor mange s’er det er i Mississippi gav jeg opp å rettet oppmerksomheten mot å finne en døgnåpen norsklærer.
(…)
Mandag ettermiddag, klokka er 16,24. Jeg ser over blogg innlegget jeg begynte på i går.
Etter 10 minutter surfende på Internett fant jeg ut at Openoffice ikke støttet norske ordbøker fordi det ville bryte med en lisens, heldigvis brøt det ikke med en lisens å legge ut en detaljert guide om hvordan man installerte ordbøker selv. Jeg installerte norsk bokmål, å kastet like godt med tysk, engelsk, og nynorsk mens jeg holdt på. Stavedemonen var overvunnet.
(hvis noen lurer på hvordan de installerer ordbøker selv i Openoffice selv, gå her http://no.openoffice.org/files/documents/178/2699/veiledning-installere_ordlister.pdf ) Det er ikke akkurat spennende lesestoff, men det gjør nytten.
Tysk fremføringen gikk forresten fint, læreren hadde ikke tid til å høre alle og jeg var en av dem som slapp unna.
Guess it pays to be a blogger
